:: wikimiki.org ::

Jakob Sande

Jakob Sande

Jakob Sande (født 1. desember 1906, død 16. mars 1967) var en norsk forfatter og visesanger. Jakob Sande sitt liv tok til på Klokkargarden i Dale i Sunnfjord, Fjaler Kommune, Sogn og Fjordane, der foreldrene hans, Anders og Ragna Margrete Sande bodde. Sande skrev mer eller mindre sammenhengende fra 1929 til 1961. Han debuterte i 1929 med diktsamlingen Svarte næter. Etter å ha avlagt cand. philol.-eksamen i 1931 dro han til sjøs, for å bli sjømann hadde alltid vært drømmen hans. I 1934 ble han lektor i Fredrikstad, og etter krigen jobbet han som lektor i Oslo. Sande sine dikt veksler mellom burlesk og til tider grotesk humor. For eksempel Kallen og katten og Likfunn, til sterkt følelsesladde dikt som Fløytelåt og Vesle Daniel. Han har også skreve seg inn i salmebøker med Det lyser i stille grender. Til minne om Jakob Sande ble det i 2001 avduket en statue av Vesle Daniel i Dale i Sunnfjord. I tillegg finnes det en byste av dikteren foran Fjaler Ungdomsskule.

Bibliografi

- 1929 - Svarte næter (Gyldendal, Oslo)
- 1931 - Storm frå vest (Gyldendal, Oslo)
- 1933 - Frå Sunnfjord til Rio (Gyldendal, Oslo)
- 1935 - Straumar i djupet (Gyldendal, Oslo)
- 1936 - Villskog (Gyldendal, Oslo)
- 1943 - Eit herrens vêr (Tell, Oslo)
- 1945 - Guten og grenda (Gyldendal, Oslo)
- 1946 - Skarlagensnora (Gyldendal, Oslo)
- 1950 - Korn og klunger (Gyldendal, Oslo)
- 1955 - Sirius (Gyldendal, Oslo)
- 1958 - Forteljingar (Gyldendal, Oslo)
- 1958 - Skreddarsveinen og andre viser (Gyldendal, Oslo)
- 1961 - Det kveldar på Kobbeskjer (Gyldendal, Oslo)
- 1964 - Noveller i samling (Gyldendal, Oslo)
- 1992 - Sjømannen Jakob Sande : brev og dikt (Samlaget, Oslo) Sande, Jakob Sande, Jakob Sande, Jakob

1. desember

1. desember er den 335. dagen i året og den 336. under skuddår. Det er 30 dager igjen av året.

Historie

- 1742 – Keiserinne Elisabeth beordrer utvisning av alle jøder fra Russland.
- 1835 – H.C. Andersen publiserte sin første eventyrbok.
- 1887 – Sherlock Holmes kommer på trykk for første gang med romanen «En studie i rødt».
- 1918 – Kongedømmet Jugoslavia blir dannet av Serbia, Montenegro og restene av det østerriksk-ungarske imperiet (Bosnia, Kroatia og Slovenia.
- 1918 – Det danske Folketinget vedtar Islands uavhengighet.
- 1933 – Rudolf Hess og Ernst Röhm blir medlemmer av Hitlers regjering.
- 1952 – Danmark annonserer at den første vellykkede kjønnskifteoperasjonen er utført.
- 1982 – Michael Jackson gir ut singlen «Thriller».
- 1991 – Den internasjonale AIDS-dagen blir innført.
- 1998 – Oljeprisen sank for første gang siden 1968 til under 10 dollar fatet.

Norsk historie

- 1948 – Tegneseriebladet Donald Duck & Co kom ut i Norge for første gang.
- 1968 – Direktoratet for utviklingshjelp ble etablert

Født

- 1906 – Jakob Sande, forfatter (d. 1967)
- 1951 – Jaco Pastorius, amerikansk jazzbassist
- 1964 – Salvatore Schillaci, italiensk fotballspiller

Døde

- 1521 – pave Leo X (f. 1475)
- 1997 – Stephane Grappelli, fransk-italiensk jazzfiolinist

Helligdager

Andre «dager»

- Den internasjonale AIDS-dagen ---- Se også: 30. november – 2. desember – 1. november – 1. januar – Historiske datoer

16. mars

16. mars er den 75. dagen i året, den 76. i skuddår. Det er 290 dager igjen av året.

Historie

- 1521 – Ferdinand Magellan når Filippinene.
- 1792 – Kong Gustav III blir skutt av Johan Jacob Anckarström under et ball i Stockholms opera. Han dør av skadene 29. mars.
- 1815 – Willem I blir konge av Nederland.
- 1926 – Robert Goddard prøver ut den første raketten med flytende drivstoff.
- 1935 – Adolf Hitler beordrer gjenoppbyggingen av det tyske militæret, stikk i strid med Versailles-traktaten.
- 1945 – Andre verdenskrig: Slaget om Iwo Jima ender, men noen få japanske grupperinger gjør fremdeles motstand.
- 1945 – Andre verdenskrig: Britiske bombefly ødelegger 90 % av Würzburg, Tyskland. Over 5 000 mennesker omkommer i løpet av bare 20 minutter.
- 1952 - Offisiell nedbørsrekord: 1870 mm på et døgn i Cilaos på Réunion
- 1968 – Vietnamkrigen, «My Lai-massakren»: Amerikanske styrker dreper 350 til 500 mennesker – både menn, kvinner og barn – i landsbyen My Lai i Vietnam.
- 1969 – Et venezuelansk DC-9 kræsjer like etter avgang i Maracaibo, Venezuela. 155 mennesker omkommer.
- 1984 – William Buckley, CIAs stasjonssjef i Beirut, Libanon, blir kidnappet av islamske fundamentalister. Buckley blir senere funnet død.
- 1988 – Iran-Contras-skandalen: Oberstløytnant Oliver North og viseadmiral John Poindexter blir tiltalt for bedrageri mot USA.
- 1988 – Den kurdiske byen Halabjah blir angrepet av en blanding av giftgass og nervegass, mest sannsynlig fra Irak. Omkring 5 000 mennesker omkommer.
- 1993 – En storm på østkysten av USA tar livet av 184 mennesker.
- 2003 – Den største samkjørte verdensomspennende demonstrasjonen mot krigen i Irak blir gjennomført.

Norsk historie

- 1975 – Sosialistisk Venstreparti blir stiftet
- 1957 – Kongsberg Sølvverk nedlegger driften etter 333 år
- 1986 – Vassdalen-ulykken. 16 vernepliktige soldater omkommer i et snøras i Vassdalen

Født

- 1751 – James Madison, amerikansk president (d. 1836)
- 1789 – Georg Simon Ohm, tysk matematiker og matematiker (d. 1854)
- 1868 – Maksim Gorkij, russisk forfatter (d. 1936)
- 1877 – Reza Pahlavi, persisk/iransk sjah (d.1944)
- 1878 – Clemens August von Galen, tysk katolsk biskop og kardinal (d. 1946)
- 1911 – Josef Mengele, tysk lege og nazist (d. 1979)
- 1928 – Christa Ludwig, tysk sanger
- 1951 – Oddvar Brå, norsk langrennsløper
- 1953 – Richard M. Stallman, grunnleggeren av GNU-prosjektet
- 1959 – Jens Stoltenberg, norsk politiker

Døde

- 455 – Valentinian III, romersk keiser (f. 419)
- 1072 – Adalbert av Bremen, tysk erkebiskop (f. ca. 1000)
- 1698 – Leonora Christina Ulfeldt, datter av Christian IV og grevinne av Slesvig og Holsten (f. 1621)
- 1734 – Andreas Silbermann, saksisk orgelbygger (f. 1678)
- 1861 – Prinsesse Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld, mor til dronning Victoria av Storbritannia (f. 1786)
- 1940 – Selma Lagerlöf, svensk forfatter (f. 1858)
- 1948 – Siegfried Wolfgang Fehmer, tysk gestapossjef i Oslo. Henrettet (f. 1911)
- 1967 – Jakob Sande, norsk forfatter og visesanger (f. 1906)

Helligdager

---- Se også: 15. mars – 17. mars – 16. februar – 16. april – Historiske datoer

1967

Begivenheter

Utlandet

- Internett: Plan for ARPANET ble publisert
- 12. januar – Kulturrevolusjonen: Mao setter inn sin kone Jiang Qing i en kontrollerende posisjon i kulturrevolusjonskomiteen
- 13. januar – Militærkupp i Togo
- 23. februar – Kulturrevolusjonen: Mao utkommanderer alle offiserer og menige i hæren til kroppsarbeide i våronna
- 30. mai – Øst-Nigeria erklærer seg selvstendig under navnet Biafra
- 5. juni – Seksdagerskrigen: Krig bryter ut mellom Israel og Egypt. Jordan og Syria går med i krigen på Egypts side
- 6. juni – Israelske styrker erobrer Sinaihalvøya
- 7. juni –
- Seksdagerskrigen: Israelske styrker erobrer Jerusalem
- Seksdagerskrigen: Våpenhvile Israel-Jordan
- 8. juni –
- Seksdagerskrigen: Israelske styrker inntar Sinaihalvøya
- Seksdagerskrigen: Det amerikanske etteretningsskipet USS Liberty angripes av Israelske fly. 32 omkommer, 172 sårede
- Seksdagerskrigen: Våpenhvile Israel-Egypt
- 9. juni – Seksdagerskrigen: Israelske styrker inntar Golanhøyden
- 10. juni – Seksdagerskrigen: Våpenhvile Israel-Syria
- 17. juni – Kina sprenger sin første hydrogenbombe
- 7. juli – Nigerianske styrker angriper Biafra
- 5. august – Kulturrevolusjonen: I Beijing oppfordres det til "folkekrig" mot Kinas president Lui Shaoqi
- 9. august – Biafranske styrker angriper Nigeria og erobrer Benin
- 17. august – Kulturrevolusjonen: Demonstranter stormer den sovjetiske ambassaden i Beijing
- 30. august – Algerie nasjonaliserer amerikanskeid oljeindustri
- 1. september – Sverige innfører høyrekjøring
- 7. november – USA får sine to første fargede borgermestre
- 3. desember – Dr. Christiaan Barnard utfører den første vellykkede hjertetransplantasjon. Pasienten dør 18 dager senere

Norge

- 1. januar – Folketrygden innføres
- 4. januar – Storbrann i Ålesund sentrum
- 17. juni – Jens Bjørneboe dømmes for utuktige skriverier (romanen Uten en tråd)
- 18. oktober – Brann i Trondheim. Seks bryggegårder totalskadd
- 22. oktober – Tjeldsundbroen åpnes
- 24. november – Stemmerettsalderen settes ned til 20 år

Født

Utlandet

- 20. februar – Kurt Cobain, amerikansk grunge rocker. En av 90 tallets største musikkpersonligheter. Vokalist og gitar i grunge bandet Nirvana
- 1. juli – Pamela Anderson, amerikansk skuespillerinne
- 21. august – Serj Tankian, amerikansk/armensk musiker (System Of A Down)

Norge

- 10. januar – Jan Åge Fjørtoft, tidligere fotballspiller
- 19. juni - Bjørn Dæhlie, langrennsløper
- 14. desember – Hanne Haugland, tidligere høydehopper

Døde

- 18. februar – Robert Oppenheimer, amerikansk fysiker (f. 1904)
- 4. mars – Muhammed Mossadegh, iransk statsminister (f. 1882)
- 16. mars – Jakob Sande, norsk forfatter (f. 1906)
- 5. april – Johan Falkberget, norsk forfatter (f. 1879)
- 15. august – René Magritte, fransk maler
- 16. juli – Arthur Omre, norsk forfatter (f. 1887)
- 17. juli – John Coltrane, amerikansk jazzmusiker (f. 1926)
- 8. oktober – Clement Attlee, britisk politiker
- 9. oktober – Ernesto Rafael Guevara de la Serna, alias Che Guevara, argentinsk revolusjonær (f. 1928)
- 5. november – Erling Johnson, norsk kjemiingeniør, utvikler av Oddaprosessen (f. 1893)

Idrett

- Bodø/Glimt blir nord-norsk mester i fotball.
- Lyn blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Rosenborg 4-1 i finalen.
- Rosenborg blir seriemester i fotball.

Musikk

- Leonard Cohen – Songs of Leonard Cohen
- Pink Floyd – The Piper at the Gates of Dawn (debutalbum)

Nobelprismottagere

- Fysikk – Hans Bethe
- Kjemi – Manfred Eigen, Ronald G W Norrish, George Porter
- Medisin – Ragnar Granit, Haldan K Hartline, George Wald
- Litteratur – Miguel Angel Asturias
- Fred – Ingen pris ble utdelt

Litteratur

Nordisk Råds Litteraturpris tildeles Johan Borgen for Nye noveller

Utlandet

- Agatha Christie – Endless Night (Evig natt)
- Ira Levin – Rosemary's Baby
- Gabriel García Márquez – Cien años de soledad (Hundre års ensomhet)
- Chaim Potok – The Chosen

Norge

- Johan Borgen – Den røde tåken
- Knut Hauge – Kross og kvitsymre
- Kåre Holt – Fredløse menn
- Felix Thoresen – Jomfruen på Harm Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene År: 1962 – 1963 – 1964 – 1965 – 1966 – 1967 – 1968 – 1969 – 1970 – 1971 – 1972 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1967年 ko:1967년 ms:1967 nb:1967 simple:1967 th:พ.ศ. 2510

Norge

Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy. Til lands grenser Norge mot Sverige i øst, Finland og Russland i nordøst, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men i likhet med Jan Mayen regnes også Svalbard som en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som setter alle territoriale krav i Antarktis til side. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Historie

Utdypende artikkel: Norges historie I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn. Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai 1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark. Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg). Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994

Politikk

Utdypende artikkel: Norges politiske system Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår. Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.

Fylker

Utdypende artikkel: Norges fylker Norges fylker Norge er delt opp i 19 fylker og 433 kommuner:

(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet. Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen. På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.

Demografi

Forvaltningskapital Utdypende artikkel: Norges demografi Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]). Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar 2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere. Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).

Språk

Utdypende artikkel: Norsk språk Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.

Kultur

Utdypende artikkel: Norges kultur, Norges litteratur Kjente nordmenn inkluderer blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Sigrid Undset, eventyrerne Leiv Eiriksson, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen, den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, komponisten Edvard Grieg, politikerne Trygve Lie, Gro Harlem Brundtland og Vidkun Quisling, matematikeren Niels Henrik Abel og idrettsutøverne Sonja Henie, Grete Waitz og Johann Olav Koss.

Internasjonal pressefrihet

- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 1 blant 139 land.

Øvrige emner

- Norges arkitektur
- Liste over nordmenn
- Norges samferdsel og kommunikasjon
- Norges forsvar
- Norges folk
- Norges natur
- Norges transport
- Norges turisme
- Norges utenriksforhold
- Liste over norske aviser
- Liste over Norges monarker
- Samer
- Norske katastrofer og store ulykker
- Norske nasjonalsymboler

Se også

- Verdens land

Eksterne lenker

- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840] Kategori:Land i Europa Kategori:EFTA Kategori:Monarkier Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Norwegen [[got:

Fjaler

Fjaler er en kommune i Sogn og Fjordane, på sørsiden av Dalsfjorden. Kommunen grenser mot Askvoll i vest og nord, i øst mot Gaular, og i sør mot Høyanger og Hyllestad. I Fjaler kommune finner man RCNUWC (Red Cross Nordic United World College), ett av verdens ti UWC, Åsnes skifabrikk, Dale/Jarl skofabrikk, og Nordisk Kunstnarsenter på Dalsåsen.

Kjente fjalerbuer

- Jakob Sande, forfatter Kategori:Kommuner i Sogn og Fjordane

Debut

Debut er Islandske Björk sitt første internasjonale soloalbum, utgitt i 1993. Mer informasjon om albumet finnes på Björks offisielle hjemmeside. [http://unit.bjork.com/specials/albums/debut/ björk.com - debut]

1931

Begivenheter

Utlandet

- 16. januar – NSDAP-medlem valgt til president i Bremen.

Norge

- 17. mars - Hurtigruta D/S Hera grunnstøter ved Havøygavlen i Finnmark. 6 omkommer.
- 8. april – Stor-lockout, den til da største arbeidskonflikten i landet (avsluttes 11. september).
- 8. juni – En arbeidskonflikt ved Norsk Hydros anlegg på Menstad fører til Menstadslaget.
- 26. desember – Norges første lydfilm, Den Store Barnedåpen, har premiere i Oslo.

Født

- 22. januar – Sam Cooke, amerikansk sanger (d. 1964)
- 3. juni – Raúl Castro, kubansk politiker og revolusjonær
- 5. juni – Ellen Einan, norsk lyriker
- 14. juni – Michael Grundt Spang, norsk journalist og forfatter
- 20. juni – Arne Nordheim, norsk komponist og musikkritiker
- 8. juli - Thorvald Stoltenberg, norsk politiker og diplomat
- 12. oktober – Ole-Johan Dahl, norges første professor i informatikk (d. 2002)

Døde

- 18. oktober – Thomas Alva Edison, amerikansk oppfinner (f. 11. februar 1847)

Idrett

- Odd blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Mjøndalen 3-1 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Ingen pris ble utdelt
- Kjemi – Carl Bosch, Friedrich Bergius
- Medisin – Otto Warburg
- Litteratur – Erik Axel Karlfeldt
- Fred – Jane Addams og Nicholas Murray Butler

Litteratur

Utlandet

- Agatha Christie – The Sittaford Mystery (Sittaford-mysteriet)
- Erich Maria Remarque – Der Weg zurück (Tider som fulgte)

Norge

- Olav Duun – Ragnhild
- Johan Falkberget – Christianus Sextus II. I hammerens tegn
- Cora Sandel – Alberte og friheten
- Aksel Sandemose – En sjømann går i land Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1931年 ko:1931년 nb:1931 simple:1931

1934

Begivenheter

Utlandet

- 9. juni – Donald Duck dukker for første gang opp i filmen Den kloke lille høna (The Wise Little Hen)

Norge

Født

- 4. januar – Rudolf Schuster, slovakisk president
- 11. januar – Jean Chrétien, canadisk statsminister
- 2. februar – Alan Bates, britisk skuespiller (d. 2003)
- 9. mars – Jurij Gagarin, sovjetisk kosmonaut
- 29. april – Åse-Marie Nesse, norsk lyriker
- 1. mai – Shirley Horn, amerikansk jazzpianist und jazzsanger (d. 22. oktober 2005)
- 6. juni – Albert II av Belgia, belgisk Konge
- 11. juni – Prins Henrik av Danmark
- 25. august – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, iransk president
- 21. september – Leonard Cohen, canadisk forfatter, låtskriver og vokalist
- 23. september – Arild Rypdal, norsk forfatter
- 7. oktober – Ulrike Meinhof, tysk terrorist (d. 1976)
- 13. oktober – Nana Mouskouri, gresk sanger
- 26. oktober – Jacques Loussier, fransk pianist og komponist
- 5. november – Kjell Hallbing, norsk forfatter
- 12. desember – Miguel de la Madrid, mexikansk president

Døde

- 11. juni – Lev Vygotskij, russisk psykolog (f. 1896)
- 1. juli – Ernst Röhm, kommandant for Sturmabteilung (f. 1887)
- Marie Curie, polsk-fransk kjemiker og fysiker (f. 1867). Den første som vant to nobelpriser.

Idrett

- Bodø/Glimt blir nord-norsk mester i fotball etter å ha vunnet 3-0 over Kirkenes Idrettsforening i finalen.
- Mjøndalen blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 2-1 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Ingen pris ble utdelt
- Kjemi – Harold C Urey
- Medisin – George H Whipple, George R Minot, William P Murphy
- Litteratur – Luigi Pirandello
- Fred – Arthur Henderson

Litteratur

Utlandet

- Agatha Christie – Murder on the Orient Express (Mord på Orientekspressen)
- Agatha Christie – Parker Pyne Investigates (Parker Pyne ordner opp)
- Agatha Christie – The Listerdale mystery (Listerdale-mysteriet)

Norge

Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1934年 ko:1934년 nb:1934 simple:1934 th:พ.ศ. 2477

Fredrikstad

Fredrikstad er en kommune i Østfold, med 70 418 innbyggere pr. 1. januar 2005. Kommunen består av de fem tidligere kommunene; Fredrikstad, Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Disse ble per 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Etter sammenslåingen med sine omegnskommuner utgjør Fredrikstad kommunes areal 290 kvadratkilometer. Den grenser i både øst, vest og nord til Sarpsborg, i sør til Hvaler og i vest og nord til Råde. Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 av Frederik II. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i 1569. Grunnleggelsen av Fredrikstad var egentlig bare en gjenreisning av byen Sarpsborg, 15 km lenger opp i Glommas løp, som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Under Den Store Nordiske Krig (1700–1721) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709. Den stod under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720). Til tross for byens betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til svenskenes invasjon og okkupasjon i (1814–1815). Avskaffelsen av sagbruksprivilegier i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets betydeligste industribyer med sagbruksindustri og teglverksindustri som de viktigste industrier. Senere fikk også stenindustri og mekanisk verkstedindustri stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. Dagens sentrum ligger på vestsiden av Glomma. Det historiske sentrum, Gamlebyen, ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby - bygget som erstatning da Sarpsborg ble brent av svenskene.

Kjente personer fra Fredrikstad kommune

- Eyvind Alnæs (1872–1932), komponist
- Georg Apenes, direktør Datatilsynet
- Egil «Drillo» Olsen, fotballtrener
- Toralf Tollefsen (1914–1994), trekkspillvirtuos
- Harald Zwart, filmregissør
- Gerd Brantenberg, forfatterinne
- Dennis Storhøi, skuespiller
- Petronella Barker, skuespillerinne
- Roald Amundsen, verdenskjent polfarer. Født i Borge på grensen til Sarpsborg.
- Arne Svendsen, revyartist
- Sverre Wilberg, skuespiller
- Erling Johansen, kjent amatørarkeolog, statsstipendiat og dr. philos.
- Bjarne Aas, verdenskjent båtbygger
- Gunnar Nilsen, pionér innen dagligvarebransjen
- Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
- Knut Stene-Johansen, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo
- Arne Bugge Amundsen, professor i forkloristikk ved Universitetet i Oslo
- Rino Rådahl, sjefredaktør i Her og Nå
- Laura Cathrine Bjølstad, Edvard Munchs mor

Forsvaret

Tidligere holdt Østfold Regiment til i Gamlebyen. Historisk sett har byen spilt en helt sentral rolle i forsvaret av Norge.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted ligger i parken ved siden av Rådhuset. Stedet er markert med en skulpturell utforming, og det er lagt ned et skrin med forskjellige gjenstander.

Tettsteder i Fredrikstad kommune

- Fredrikstad
- Glosli
- Alshus
- Øyenkilen
- Slevik
- Engelsviken
- Lervik
- Lisleby
- Selbak
- Årum
- Gressvik
- Rolvsøy
- Torp
- Skjærviken
- Kråkerøy
- Hankø
- Veum
- Nylende
- Nabbetorp
- Torsnes

Se også

- Liste over Norges største byer Kategori:Byer i Østfold Kategori:Kommuner i Østfold

2001

Begivenheter

Utlandet

- Ariel Sharon blir statsminister i Israel.
- 13. januar – Et jordskjelv rammer El Salvador mer enn 5,000 mennesker omkommer.
- 25. januar – Verdens sosiale forum blir arrangert for første gang i Porto Alegre, Brasil.
- 26. januar – Et Douglas DC-3 styrter i nærheten av Ciudad Bolivar, Venezuela, 24 mennesker omkommer.
- 26. januar – Et jordskjelv rammer Gujarat, India, mer enn 20,000 mennesker omkommer.
- 13. februar – Jordskjelv (6.6 på Richters skala) i El Salvador, mer enn 400 mennesker omkommer.
- 11. september – Terrorangrep mot World Trade Center i New York, og mot Pentagon, hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepertementet, i nærheten av Washington DC.
- 4. oktober – Ukrainerne skyter ned en sivil Tupolev TU-154. 78 mennesker omkommer.
- 11. desember – Kina slutter seg til WTO.
- 17. desember – USAs flagg heises for første gang siden 1989 ved ambassaden i Kabul, Afghanistan

Norge

- 1. januar – Bryne får bystatus
- 16. juli – Den ideele organisasjonen Linux i Skolen ble stiftet
- 19. oktober - Kjell Magne Bondeviks 2. regjering tiltrer
- 3. november – Folketelling, 4.520.900 innbyggere i Norge

Født

Døde

Utlandet

- 11. januar – Sir Denys Lasdun, britisk arkitekt
- 4. februar – Iannis Xenakis, gresk/fransk komponist
- 15. april – Joey Ramone, amerikansk musiker (Ramones)
- 25. august – Aaliyah, amerikansk musiker
- 22. september – Isaac Stern, ukrainsk fiolinist
- 27. november - Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk kunster, musiker og forfatter (f. 1943)
- 29. november – George Harrison, britisk musiker

Norge

- 8. februar – Ivo Caprino, animatør, filmregissør og forfatter (f. 1920)
- 29. mars - Helge Ingstad, jurist, forfatter og forsker (f. 1899)
- 8. mai – Simon Slåttvik, kombinertløper
- 13. juli – Åse-Marie Nesse, lyriker
- 25. november – Anne Michelle Lütken, modell

Idrett

- Viking blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Bryne 3-0 i finalen.
- Rosenborg blir seriemester i forball for menn.
- Trondheims-Ørn blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 3-2 i finalen.
- Trondheims-Ørn blir også seriemester i fotball for kvinner.

Musikk

Utlandet

- Marillion - Anoraknophobia

Nobelprismottakere

- Fysikk – Eric A Cornell, Wolfgang Ketterle, Carl E Wieman
- Kjemi – William S Knowles, Ryoji Noyori, K Barry Sharpless
- Medisin – Leland H Hartwell, Tim Hunt, Sir Paul Nurse
- Litteratur – Vidiadhar Surajprasad Naipaul
- Fred – Kofi Annan og FN
- Økonomi – George A. Akerlof, A. Michael Spence, Joseph E. Stiglitz

Litteratur

- Jan Kjærstad mottok Nordisk Råds Litteraturpris for Oppdrageren.

Utlandet

Norge

- Ragnar Hovland – Ei vinterreise
- Lars Saabye Christensen – Halvbroren Århundreder: 19. århundrede – 20. århundrede – 21. århundrede – 22. århundrede Årtier: 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene – 2040-årene – 2050-årene År: 1996 – 1997 – 1998 – 1999 – 2000 – 2001 – 2002 – 2003 – 2004 – 2005 – 2006 Kategori:Årstall på 2000-tallet als:2001 ja:2001年 ko:2001년 ms:2001 simple:2001 th:พ.ศ. 2544 zh-min-nan:2001 nî

Fjaler

Kjente fjalerbuer

- Jakob Sande, forfatter Kategori:Kommuner i Sogn og Fjordane

Det Norske Samlaget

Det Norske Samlaget er et norsk forlag stiftet i 1868 med formål å utgi bøker på nynorsk. Det Norske Samlaget er delt i to institusjoner: Litteraturselskapet, som er ein kulturpolitisk interesseorganisasjon, og forlaget som siden 1978 er en selveiende stiftelse og står for forretningsdriften.

Se også

- Blixprisen
- Melsom-prisen
- Samlagsprisen
- Nynorsk litteraturpris Kategori:Norske forlag

Kategori:Norske forfattere

Kategori:Forfattere etter nasjonalitet Forfattere Forfattere

Kategori:Fødsler i 1906

K-19

K-19 was a Hotel class submarine which suffered various severe accidents. It was the first Soviet nuclear submarine equipped with ballistic nuclear missiles.

Construction and commissioning

Construction of K-19 began 17 October 1958. The boat was christened 8 April 1959. Traditionally Russian vessels are christened by women but K-19 was christened by a man. The bottle of champagne bounced off the boat without breaking, which the crew took as a bad omen. The boat was completed 12 November 1960, and commissioned 30 April 1961.

Nuclear accident

On 4 July 1961, under the command of Captain First Rank Nikolai Vladimirovich Zateyev, K-19 was conducting exercises in the North Atlantic close to Southern Greenland when she developed a major leak in her reactor coolant system. A separate accident had disabled her long-range radio system, so she could not contact Moscow. A team of eight engineering officers and crew worked for extended periods in high-radiation areas to jury-rig a new coolant system. The entire crew received substantial doses of radiation, and all eight men in the repair crew died of radiation exposure within a week. Worry of a crew mutiny prompted Zateyev to have all small arms thrown overboard except for five pistols distributed to his most trusted officers. A diesel submarine picked up K-19s low-power distress transmissions, and rendezvoused with her. Her crew was evacuated, and she was towed to the home base. The damaged reactors were removed and replaced, a process that took two years. In the repair process, it transpired that the catastrophe had been caused by a drop from a welding electrode that had fallen into the first cooling circuit of starboard reactor during her initial construction. K-19 returned to the fleet, having acquired the nickname "Hiroshima."
Collision
On 15 November 1969 K-19 collided with USS Gato in the Barents Sea at a depth of 60 m (200 ft). She was able to surface by means of an emergency ballast tank blow. The impact completely destroyed the bow sonar systems and mangled the covers of the forward torpedo tubes. K-19 was repaired and returned to the fleet.
Fire
On 24 February 1972 a fire broke out onboard K-19 while the submarine was at a depth of 120 m (380 ft) some 1300 km (800 miles) from Newfoundland. A total of 28 sailors died in the fire. The boat surfaced, and surface warships evacuated the crew except for 12 men trapped in the aft torpedo room. Towing was delayed by a gale, and the aft torpedo room could not be reached because of conditions in the engine room. After the gale abated, the boat was towed to Severomorsk on 4 April, and the men were rescued after surviving 24 days in the lightless, heatless, torpedo room. The rescue operation lasted more than 40 days and involved over 30 ships. K-19 was again repaired and returned to the fleet.
Decomissioning
The submarine was decommissioned in 1991 and in 1994 transferred to the naval repair yard at Polyarny. In March 2002 she was towed to the Nerpa Shipyard, Snezhnogorsk, Murmansk to be scrapped. It was announced in October 2003 that scrapping would start soon.
Popular culture
The movie K-19: The Widowmaker, starring Harrison Ford and Liam Neeson, tells a controversially fictionalized story of the 1961 events.
External links

- [http://www.nationalgeographic.com/k19/index.html K-19: the History] (from National Geographic)
- [http://english.pravda.ru/society/2002/07/26/33270.html K-19, prototype of Hollywood thriller, to be cut up] (from Pravda) Category:Soviet Navy Category:Nuclear accidents K-19 ja:K-19

online slots cheap tickets metal kultura aliasy